Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Om Kvinnespor > Spor etter fortida

KVINNESPOR

Spor etter fortida vår

Av Siv Randi Kolstad

Historisk materiale er en endelig og mangelfull ressurs som stadig er minkende. Det vi tar vare på er bare noe av det som fantes, og resten forsvinner fra fortida.

Samtidig har denne ressursen stort potensiale, og kildene kan brukes på nytt og tolkes på mange forskjellige måter. Samme hvor få kilder som finnes for mange tema, finnes det alltid noe nytt å få ut av dem hvis en har fantasi til å tolke på nye måter, i nye sammenhenger og ut fra nye perspektiv.

Hva som finnes av historisk materiale er gjerne et menneskestyrt utvalg, og kan av og til leses som generasjoners "presentasjon" av seg selv. Det forteller om status, ære, skam, tabu eller om hva som ble sett som interessant og uinteressant å ta vare på. Skriftlig kildemateriale er gjerne skrevet av det øvre sosiale sjikt i samfunnet, også det som omhandler lavere sosiale sjikt, f.eks er sykdom beskrevet av leger, ikke av de syke.

Jo lengre bak i historien vi går, desto større deler av livet mangler vi materiale til å si noe om. Det er bare enkelte deler av alt det folk har holdt på med som har blitt tatt aktivt vare på. Ofte er det det mest uvanlige som har satt spor etter seg, f.eks straffesaker, sykdom og overføringer av fast eiendom ved salg eller konkurs, mens det dagligdagse, som mat, daglig omsorg, arbeid og interiør satt færre spor etter seg både i tekster og fotografier.

Hele tida mens historie har vært et fag har skriftlige kilder hatt en forrang. I vår tid er produksjonen av skreven tekst økende. Det betyr ikke nødvendigvis at mer vil bli bevart for ettertida. I dag blir f.eks korrespondanse gjort med telefon og e-post i liten grad tatt vare på, mens det før ville blitt nedskrevet i brevs form og bevart. Den begrensede mengden brev som passerte et kontor eller en heim først på 1900-tallet var mer overkommelig å ta vare på enn dagens store mengder.

Mengden spor fra fortida vil aldri øke. Det kan ikke skapes flere spor fra vikingekampene eller fabrikkarbeidet på 1900-tallet enn det som finnes allerede. Ett unntak her er intervju. Når vi intervjuer eldre mennesker, kan man på en måte si at man lager nye kilder fordi samtalen er ny. Men det det fortelles om har vært i minnet lenge, og vi kan si at vi finner "nye" spor som har eksistert lenge uten at noen har visst om dem.

For å lese mer om metode og bruk av kilder, kan disse bøkene anbefales:

Kaldal, Ingar: Historisk forsking, forståing og forteljing, Det Norske Samlaget, Oslo 2003

Kjeldstadli, Knut: Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget. Universitetsforlaget AS 1992

Sandal, Per: Lokalhistorie. A/S Landbruksforlaget 1983