Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Voksen > Fritid

VOKSEN, FRITID (25-67 år)

Namdalseid Sanitetsforening

Av Siv Randi Kolstad

Namdalseid Sanitetsforening ble stiftet i 1911. Tradisjonen sier at Fredrikke Marie Qvam selv var til stede under stiftelsen av foreninga på Namdalseid, men dette er ikke dokumentert. Det kunne også ha vært Elisabeth Wexelsen Jahn som var på besøk, hun var bl.a på Høylandet hvor det ble stiftet sanitetsforeninger i samme periode.

Initiativtakerne til stiftelsen var en mann, kjøpmann Johan Westin, men det var kvinner i ledelsen fra første stund. Lensmannsfrua Hanna Dahlback ble valgt til lagets første leder. Forarbeidet som var gjort, av Johan Westin, Angell Grytten og Ingebjørg Berre, var godt: 84 medlemmer var tegnet på forhånd. Da styret skulle settes sammen, var man bevisst på å velge styremedlemmer fra hele bygda. Bygda ble så delt opp i arbeidslag, noe som var viktig for Sanitetsforeningas måte å arbeide på. Slik kunne man få nærmest mulig kjennskap til hvilke familier i grenda som trengte en håndsstrekning.

Allerede på det første møtet i foreninga ble det bestemt å ansette en sykepleier i bygda. Det var stort behov for dette, da det ennå var lenge til det skulle komme et offentlig helsevesen. Rundt 1915 fungerte Inga Aursundli som sanitetens barselsykepleier, og hjalp til ved fødsler og med barnestell. Senere besluttet laget å koste utdannelsen til en sykepleier mot at hun bandt seg for å jobbe i bygda i tre år, og i 1921 var Mathea Overgård ferdigutdannet etter en slik avtale.

Tuberkulosen var tidlig en viktig arbeidsoppgave for sanitetsforeningene rundt om i landet i perioden rundt første verdenskrig. Også på Namdalseid ble man merket av denne sykdommen, og spesielt var Sjøåsen hardt rammet. I 1918-19 slo Spanskesyka til for fullt, og det ble satt igang tiltak mot disse smittsomme sykdommene. I 1919 fikk sanitetskvinnene montert drikkefontener på skolene, noe som gjorde at den smittefarlige, felles vassausa ble tatt bort. I kirka var nattverden en kilde til smitte, fordi man alle drakk av den samme kalken. For å endre dette, kjøpte Sanitetsforeningen inn særkalker til kirka, det vil si små kalker som alle som gikk til nattverd fikk en hver av. Også dekketøyet, i blant annet ungdomshuset, var smittekilde for sykdommer, og i 1930 kjøpte Sanitetsforeningen inn koppkoker til huset.

Personlig hygiene var en av sakene Sanitetsforeningen arbeidet med, og i den forbindelse opprettet foreningen badstuer rundt om i bygda. Dette ble et populært tiltak, og spilte en viktig rolle fram til det ble vanlig med dusj og bad i hjemmene.

  forrige < > neste

BILDEINDEX, FRITID
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Fritid».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Kvinnemøte på Brørs ca 1928. Signe Brørs, Hanna Rogdaberg m.fl Namdalseid musikklag  1933 Friluftsliv- Sanitetens årvisse tur til Ekkerhytta Signe Staven midt i bildet
Signe Staven sittende Damer på ski ca 1900, foto Lars Bach, Steinkjer ukjente damer på spark Siste natt ved Gjerpen på vei heim fra Sverige. Familien Havik.
Idrett- Neid I L håndballag damer ca 1954 Signe Staven nr. to fra venstre Biltur på Helbostad ca 1930 med Bernard Elden m fl Engelsk dame på laksefiske i Årgårdselva 1911
Møte ved Avholdshuset både barn og voksne ca 1912 17. mai i Avholdshuset Tøtdal 1978.  Musikklaget stiller opp Sangkoret Harmoni i Tøtdal grendehus 17. mai 1983
Tøtdal grendehus klar for første basar etter restaurering Fautgården. Fv Johannes Blengsli, Ingrid Staven Havik, Helga Østerås Blengsli, tormod Havik og Toralf Hundset. skuespill fv Bjørn, Einar, Moltke og Agnes Kolstad. Th Ingrid Staven Havik.