Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Voksen > Arbeid

VOKSEN, ARBEID (25-67 år)

Kokkene i skogen

Av Siv Randi Kolstad (Artikkelen har tidligere vært tryk i nettavisa Hulder Bulder)

Etter 2.verdenskrig ble husmoridealet skapt. Kvinnene skulle ikke ha arbeid utenfor hjemmet, men være fulltidsbeskjeftiget med hus og familie. Det ble satt fokus på kosthold og hygiene, og dette fikk paradoksalt nok betydning for utviklingen av en ny kvinnearbeidsplass i Nord-Trøndelag: skogskokkene. At felleshusholdning med egne kokker i skogbruket langt på vei var et nord-trøndersk fenomen, kan en lese mer om i hovedoppgaven Skogskokkene skrevet av Gunleif Krogstad ved NTNU i 2000. Utover denne hovedoppgaven er det skrevet lite om kokkene i skogen. Vi skal i det følgende la en av disse kvinnene fortelle om sitt arbeid. Hun var kokke i Furudalen i Namdalseid fra 1945 til 1956.

______________

Jeg begynte som kokke i skogen sammen med min mor da jeg var 16 år gammel, min far var da en av de 16 skogskarene på denne skogastua. Det var ikke så vanlig at kokkene i skogen var gift. Som regel var dette ungjenter, og det ble sagt at de kunne være litt vidløftige noen av dem. Skogastua hadde et kjøkken, her sto også sovebrisken min, og ei stue hvor karene bodde og spiste. Her var det 16 brisker med laushalm med et plagg over, og et teppe til å ha over seg. Skogastua hadde et lite tørkerom hvor mannfolkene kunne tørke klærne sine. Dette rommet var ikke stort nok til at hestegreiene kunne henge der, så de ble hengt til tørk i stua. Dette gjorde at lufta der inne ble ganske fuktig, og det luktet stramt av hest.

Arbeidsdagen min varte fra ½ 5 om morgenen til klokka 23. Jeg var førstemann opp, tente opp og laget frokost. Jeg kokte kaffe og havregrynssuppe, og skar opp brødskiver. Hver dag mens karene var i skogen, bakte jeg 12 brød i en svartovn på kjøkkenet. Jeg måtte bære all veden selv. Jeg bar også vann, og skurte det hvite tregulvet hver dag. Karene kom hjem når det ble mørkt, og da skulle middagen være klar. Vi hadde med saltkjøtt i tønner, og av det lagde jeg bl.a lapskaus, kjøttsuppe, stekt flesk og jeg vanna ut kjøtt og lagde gode kjøttkaker av det. Gjertrud Wibe hadde skrevet ei kokebok for skogskokker, og denne lå i skogastua da vi kom. Vi skulle være flinke til å bruke grønnsaker, men det ble stort sett poteter, kålrot og kål som ble brukt, for karene ville ikke ha noe annet.

Etter middagen hvilte karene, og klokka 20 hadde jeg kveldsmaten klar. På søndagene hadde karene fri fra skogsarbeidet. Da jeg var alene, ble det ikke mye fritid på meg, men de årene jeg var sammen med mor ble det som regel fri på søndagene. Da pleide vi å gå på ski på besøk til kokka i ei anna skogastu. Det var veldig trivelig å være i skogen, og spesielt trivdes jeg godt de åra jeg var sammen med mor. Vi hadde radio i skogastua, og på hverdagene når vi var alene og ferdige med arbeidsoppgavene, hendte det ofte at vi tok oss en svingom på kjøkkengolvet. Jeg trivdes godt ellers også, og spesielt husker jeg hvor fint det var når karene kom hjem på kveldene på førjulsvinteren. Da hadde de dombjeller på hestene, og jeg brukte å gå ut for å se når de kom kjørende i måneskinnet, det var veldig flott.

Mannfolkene var stort sett trivelige, det var bare èn gang jeg kom opp i en episode hvor jeg ble fryktelig redd. Det var en skogakar på laget som ble nærgående og tok hendene under skjørtet mitt. Jeg ble redd, men også sint, og jeg klarte å komme meg unna og gjemme meg ute til de andre mennene kom heim for kvelden. Jeg fortalte hva som hadde skjedd, og sa klart fra om at enten måtte han ut, ellers dro jeg. Driveren vår sa at mannen skulle herfra i morgen den dag, og mannen min sa at hvis denne fyren kom nær meg igjen skulle han drepe ham.

Vi starta i skogen i oktober og kunne holde på helt til i mai. I løpet av denne perioden var jeg heime kanskje tre helger. Jeg ble gift med en mann på pappas skogalag, og jeg prøvde å komme meg heim litt oftere etter at dattera vår ble født i 1949, men det var ikke lett. Da dattera vår var tre år, mista jeg mannen min i ei ulykke. Det var ei tung tid, men jeg måtte fortsette å arbeide for å kunne forsørge oss. Jeg husker en gang jeg hadde vært borte lenge, da var dattera mi nesten fire år. Jeg skulle hente henne hos ei nabokone, for min mor, som passet jenta mens jeg var i skogen, var bortreist den dagen. Da jeg kom inn kjente hun meg ikke igjen, og da jeg spurte om hun ville bli med mamma hjem, begynte hun å gråte. Det var veldig sårt. Senere traff jeg han som skulle bli min andre mann i skogen. Da min datter skulle begynne på skolen, slutta jeg å arbeide. Selv om det var mye slit, ser jeg tilbake på tida i skogen som ei god tid.

_______________

Fra starten av 1960-åra forsvant ordningen med felleshushold i skogen. Utviklinga av nye driftsredskaper og bedre veier gjorde at skogsarbeiderne kunne bo hjemme. Selv om perioden med kokkene i skogen var kort, er det viktig at deres historie ikke går i glemmeboka.

New layer...

  forrige < > neste

BILDEINDEX, ARBEID
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Arbeid».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Ingebjørg Berre, Hilma Hågensen og Anna Hamstad skraper gryta på Finnvolden ca 1942 Solveig og Rakel Sverkmo ved komfyren, da strømmen kom til Sagtun i 1963 Signe Staven med hestene Dagny Alte bærer vatn til fjøs og stue med sinkbøtte og bøltre 1950-åra, Oksdøla
Henriette Lingen med stavkjinna på Sandvasslia ca 1944 Aagot Vengstad (Bøgseth) (1897-1945) på Gammelsentralen ca 1920. baksterkurs på Staven Fjøsvasking i Ner-Elda ca 1920
Kokkelaget i Risbergstu Ole og Kristianna Sliper med datteren Olga, Sliperplassen. Marie Lovise og Johannes Saltvik hesjer Bjarne,Gabrielle Myller, Olav Johan og Brynjar
Fra Namdalseid Meieri 1921 Slåttonn hos Marius Alte, Oksdøla ca 1920 Namdalseid planteskole 1941.  Fv Sigrun Berre Fjesme og Secilie Buvarp prikler granplanter Arvid Sve og hans mor Josefine kjører inn høy med hesten
Jette Evensen med melkebøtta ved Buviksetran ca 1920 Misjonsmøte i Sjøåsen Storbakken seter- geitmelking ved Geitberget ca 1939 Svanhild og Helga Sæther
Kaledugnad på Sør Setter Melkespannkjøring - Heimlaug Hallås kjører melka til Namdalseid meieri med hest og vogn i 1946. (N161) Kjøkkenpersonale ved Gudrun og Håkon Bekkaviks bryllup 1 Karen Langøren (1881-1961) med stavkjinn  på Sandvasslisetran i 1933
Matkurs i krisetider- 1941- på Morka Kaling Flyttedag til Hemnafjellsetran fra Morka i 1940 Signe Staven i broderiforretninga si i Trondheim.
1 2 >>