Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Voksen > Arbeid

VOKSEN, ARBEID (25-67 år)

Bureisingskvinnene

Av Siv Randi Kolstad (Artikkelen har tidligere vært trykt i nettavisa Hulder Bulder).

Den store bureisingsperioden var fra 1910-1950. Ca 19.000 småbruk ble dyrket opp, flest i Hedmark, Oppland og Trøndelag. Norges første bureisingsområde var i Nærøy. Ny Jord, eller "selskapet til emigrasjonens innskrenkning", tok initiativ. Ny Jord ble dannet i 1908, og hadde som formål å hindre utvandring gjennom å skape nye arbeidsplasser. Selskapet kjøpte opp udyrket myr, og unge familier fikk tilskudd og lån til å etablere et bruk. Staten, Landbrukselskapene og kommunene kom etterhvert inn, og har stått for utbyggingen av de fleste bureisingsbrukene.

Et bureisingsbruk representerte noe nytt i bondesamfunnet. Det omfattet kun kjernefamilien, noe som ga likhetstrekk til arbeiderfamilien. Mens husmoridealet vokste fram i byen, var et annet arbeidsfellesskap nødvendig på bureiserbruket. Paret startet alene, og måtte selv innarbeide ei fornuftig arbeidsdeling. Bureiserlivet kunne slik representere en form for kvinnefrigjøring - vekk fra mannens storfamilie til sin egen kjernefamilie. Det var likevel på ingen måte en frigjøring overfor det offentlige. Mannen søkte statsstøtte, hadde tittelen bureiser, hadde møter med det offentlige, underskrev papirer, leide arbeidsfolk og var familiens representant overfor samfunnet.

Det var stort behov for tilleggsinntekter på bruket. Mannens arbeidskraft var både lettest å selge og best betalt. Jobbet han på anlegg, i skogen eller med fiske, var han mye borte. Utenom onnene var det slik kvinnen som var den reelle bonden selv om mannen var bonden overfor et storsamfunn hvor kvinnelige bønder var usynlige. Oppgjør fra slakteri og meieri kom i mannens navn, og det var ofte hans navn som sto på diplomer som Ny Jord delte ut til fine bruk. En bureiserkvinne fra Verdal forteller: "Jeg var med å arbeidde ute. Den eldste jenta vår var 13 da vi flytta hit, hun så etter de andre ungene. Det var lite fritid for meg, i rolige perioder måtte jeg spinne og strikke og veve og sy. Vi hadde melk, smør, flesk og potet, men det var forferdelig å ha for lite mjøl. Jeg gjorde fjøset. Da vi fikk flere dyr, fikk vi også melkemaskin, så da leverte vi melka, men i begynnelsen var det å separere og kinne. Hele vinteren var mannen i skogen, så da var jeg alene med alt. Vi slakta heime, fiska fjellfisk, baka flatbrød og kinna smør. Noe av smøret ble levert på Samvirkelaget og her nedpå Stiklestad, det var liksom inntekta, det. Vi hadde stikkelsbær og solbær så vi var sjølbergan. Jeg kokte såpe, og det ble mye vannbæring til klesvask og annet. Jeg husker ikke når vi fikk innlagt vann, men både det og strømmen kom vel rundt 1940. Jeg bakte alt vi hadde behov for, kak og potetkak. Det var jeg som sto for barnestellet. Mannen min stelte dem aldri. Jeg amma alle barna unntatt den siste, da var jeg 40 år, og han ga jeg flaske. Vi fikk 8 barn. Det har vorre et slit, men helsa mi har vorre med. Han arbeidde nå for mye, fekk dårlig hjerte og døde for tidlig. Han fikk Ny Jords diplom for sitt nydyrkningsarbeid."

Olav Randen har intervjuet flere bureisere, og sitter igjen med et inntrykk av at ektefellene hadde et mindre patriarkalsk forhold seg i mellom enn tilfellet var både på de tradisjonelle gårdene og i industriarbeiderfamiliene. Paret arbeidet sammen slik B. Susegg forteller:"Vi fikk låne en stubberyter, for maskiner til nydyrkingsarbeid fantes ikke. Det var bare å hugge rundt stubben, få kjettingen rundt krona på rota, og så var det å begynne å veive så rota løsna fra jorda. Så måtte stubbebryteren flyttes til neste rot, og det var bare å starte på nytt. (...) Når stubbene var brendt og nylandet rydda, var tyngste arbeidet igjen, da skulle det grøftes." Fra Hallåsmoen på Namdalseid fortelles at: "Brynjar tok få dager fri for å arbeide på sin egen jord, og nyttet heller seinkveldene og nettene til dette. Mye av arbeidet heime falt på Milly. De arbeidet sammen med stubbryteren, og sammen fikk de dyrka opp 125 mål jord med handmakt."

Vi ser altså at bureiserkvinnene i etableringsfasen av det nye bruket deltok ute sammen med sin mann. I tillegg hadde hun hovedansvar for barn og hus. I perioder hvor han var borte på attåtarbeid, var kvinna også alene med jordbruket, og i lange perioder var det hun som i realiteten var bonden på bruket selv om hun var usynliggjort i det offentlige.

Likestillinga gjaldt utearbeidet. Mannen tok ikke i samme grad del i innearbeidet. Det omfattende arbeidet til bureiserkvinnene er skildret i diktet "Bureiserens sang til sin hustru" fra Selbu: "Du dormer ei i dyner du til klokka ni og ti. Nei stakkars dei, du har et fjøs - og du må opp og gi. Så vakner barna litt om senn og skal ha mat og stell - og dagen går i strev og strid og barneståk til kveld. Og enda får du tid og råd og også hjelpe meg. Så mang en kveld vi ryddet jord isammen du og jeg. Og når du sliten kom i seng og skulle kvile ut, du måtte ligge natten lang og vogge veslegutt."

  forrige < > neste

BILDEINDEX, ARBEID
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Arbeid».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Ingebjørg Berre, Hilma Hågensen og Anna Hamstad skraper gryta på Finnvolden ca 1942 Solveig og Rakel Sverkmo ved komfyren, da strømmen kom til Sagtun i 1963 Signe Staven med hestene Dagny Alte bærer vatn til fjøs og stue med sinkbøtte og bøltre 1950-åra, Oksdøla
Henriette Lingen med stavkjinna på Sandvasslia ca 1944 Aagot Vengstad (Bøgseth) (1897-1945) på Gammelsentralen ca 1920. baksterkurs på Staven Fjøsvasking i Ner-Elda ca 1920
Kokkelaget i Risbergstu Ole og Kristianna Sliper med datteren Olga, Sliperplassen. Marie Lovise og Johannes Saltvik hesjer Bjarne,Gabrielle Myller, Olav Johan og Brynjar
Fra Namdalseid Meieri 1921 Slåttonn hos Marius Alte, Oksdøla ca 1920 Namdalseid planteskole 1941.  Fv Sigrun Berre Fjesme og Secilie Buvarp prikler granplanter Arvid Sve og hans mor Josefine kjører inn høy med hesten
Jette Evensen med melkebøtta ved Buviksetran ca 1920 Misjonsmøte i Sjøåsen Storbakken seter- geitmelking ved Geitberget ca 1939 Svanhild og Helga Sæther
Kaledugnad på Sør Setter Melkespannkjøring - Heimlaug Hallås kjører melka til Namdalseid meieri med hest og vogn i 1946. (N161) Kjøkkenpersonale ved Gudrun og Håkon Bekkaviks bryllup 1 Karen Langøren (1881-1961) med stavkjinn  på Sandvasslisetran i 1933
Matkurs i krisetider- 1941- på Morka Kaling Flyttedag til Hemnafjellsetran fra Morka i 1940 Signe Staven i broderiforretninga si i Trondheim.
1 2 >>