Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Voksen > Arbeid

VOKSEN, ARBEID (25-67 år)

Husmannsloven av 1851

Lov angaaende Husmandsvæsenet, 24.September 1851(redigert av Siv Randi Kolstad)

§ 1: Husbonden skal besørge skriftlig kontrakt, i overvær av 2 vitner som skal underskrive på at partene kjenner innholdet. Hvis dette ikke skjer innen 1 år, anses plassen som festet på livstid for husmannen og kona på de vilkår en muntlig ble enig om eller på vilkårene til den forrige husmannen.

§2: Ved nydyrking av husmannsplass skal det være livstidsfeste. Husmannen kan bare tvinges til å flytte i de tilfeller som nevnes i § 10.

§3: Husmannen er pliktig til å underskrive på skriftlig kontrakt dersom bonden forlanger dette, og kontrakten har livsvarig feste og de vilkår som er nevnt i §1.

§4: Kontrakten bør tinglyses av husbonden.
§5: Gebyr for tinglysin er 16 skilling.

§6: Arbeidshusmannen har krav på 1 fridag i uka uten arbeidsplikt, 2 dager i uka når festet er som i §2. Dagene velges av husmannen dersom ikke bonden i uka før har bestemt noe for disse dagene. Husmannens kone skal ikke i kontrakten forpliktes til arbeid.

§7: Husmannen kan stille en annen kyndig person til pliktarbeidet.

§8: Husmannen må ikke ta inn innerst uten hjemmel i kontrakten eller bondens samtykke. Unntak 1) egne, ugifte barn uten egen husholdning. 2) eldre, syke, enker eller kvinner hvor mannen er utkommandert til det militære: kan ta inn en person eller et par til arbeid på plassen og pliktarbeid. Disse må ha attest fra "troværdige Mend" på at de er rettskafne og dugelige, og de har ingen fortrinnsrett til plassen senere.

§9: Ved tilsigelse skal bonden gjøre opp regnskap på nyåret, senest 14/4, ellers taper bonden det han måtet ha til gode siden sist regnskapsdag. Dette gjelder ikke hvis særeget gjeldsbrev foreligger. Bonden taper heller ingenting dersom husmannen unnlater å møte opp til regnskap.

§10: Husmannen bryter kontrakten når:
a) han unnlater å møte til pliktarbeid 3 dager på ett år, er oppsetsig, ærekrenkende, truende eller voldelig mot husbonden eller kona hans.
b) han uten hjemmel bortfører høy, halm, gjødsel eller ellers er svikaktig i forhold til kontrakten, eller uhjemlet og til husbondens skade bruker dennes eiendom.
c) han inntar innerst tross bondens advarsel, eller hvis lovlig innerst har gjort seg skyldig i noen av disse punktene eller har hatt straffearbeid.
d) ved tyveri eller om han utsetter husbondens eiendom for fare (f.eks ved ild). Dette gjelder også for husmannens kone. Festet forbrytes ikke for unøyaktighet ved betaling av avgiften, hvis det ikke 3 ganger på rad går 6 mnd over tida før avgiften betales.

§11: Ved evt. dom bør dommeren ta hensyn til om bonden/hans hustru "ved mislig Forhold fra sin Side" (sin oppførsel) har gitt husmannen anledning til overtredelsene.

§12: Oppsigelse ved festebrudd må skje før 29.september, husmannen kan etter det bli på plassen til neste faredag: 14.april.

§13: Ved oppsigelse fastsettes følgende:
a) Ved feste på åremål/oppsigelse gis erstatning for evt. forøkelse av plassens verdi, som forbedringer på hus og vei, som kan antas å øke bondens inntekt i tilfelle ny bortfesting. I avgjørelsen av dette spørsmålet og angående størrelsen på vederlaget må hensynet til nødvendigheten av forbedringene vurderes.
b) Har husmannen bygd hus på plassen, kan han få godtgjørelse for dette ved flytting, men ikke mer enn det beløp plassens verdi er økt med. Husmannen kan også flytte husene innen 3. mai såfremt tømmeret i dem ikke er fra bondens skog. Er det det, kan bonden forlange husene og gi ønsket vederlag for dem.
c) Tvister avgjøres ved skjønn av stedets lensmann og to menn utnevnt av fogden. Ved anke: "overskjønn" og dobbelt antall menn.
d) Bonden kan vd fraflytting kreve å få gjøsla som er på plassen vederlagsfritt, samt foret som er på plassen etter takst. Bonden kan ikke kreve å få gjødsel så lenge plassen er i bruk.

§14: Dersom fattigkommisjonen ser at en bonde pålegger dem ekstra byrde vd å stille for strenge krav til husmannen, kan de pålegge ham å yte ekstrabidrag i tillegg til den vanlige fattigskatten.

§15: Hustukt tilkommer ikke husbonden over husmannen og hans kone.

§16: Husmannen kan kastes ut dersom han ikke flytter frivillig faredagen ved oppsigelse. Også folk som besitter en plass uten noenslags hjemmel kan utkastes av lensmannen på bondens ønske uten lov og dom. Avgjørelsen kan ankes til Eiendomsværnetinget som plassen ligger under, og avgjørelsen som tas der er å betrakte som endelig.

§17: "I den Husmanden tilkommende besittelsesret kan ikke tages udlæg for Gjeld".

§18: Leilendinger kan ikke uten jordeiers samtykke opprette husmannsplasser. På jord som er utlagt til embetsmenn eller bestillingsmenn kan det ikke opprettes husmannsplasser uten tillatelse fra kongen.

§19: Dersom gården drives av en annen enn eieren skal denne ta seg av spørsmål om godtgjørelse i §13, dette gjelder også embets- og bestillingsmenn.

(...)

§21: Husmannen er fritatt fra å betale avgift til fattigvesenet dersom de ikke er spesielt formuende. "Høstdag" (Lov av 14.juni 1816) skal husmannen betale 12 skilling i året til presten, unntak fra dette dersom husmannen får støtte fra fattigkassa. Avgiften på 8 skilling i året til kirka bortfaller også ved fattigstøtte. Geistlige embetsmenn har rett til å kreve "Høstdag" så lenge de er i stillingen.
§22: §21 gjelder også for strandsittere, innerster og andre som før avgiftsbetaling har vært sidestilt med husmenn.

"Forordningen af 1750, 1752, 1792 oppheves. Likeså Lov om civile og militaire embedsgaarde af 1848".

  forrige < > neste

BILDEINDEX, ARBEID
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Arbeid».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Ingebjørg Berre, Hilma Hågensen og Anna Hamstad skraper gryta på Finnvolden ca 1942 Solveig og Rakel Sverkmo ved komfyren, da strømmen kom til Sagtun i 1963 Signe Staven med hestene Dagny Alte bærer vatn til fjøs og stue med sinkbøtte og bøltre 1950-åra, Oksdøla
Henriette Lingen med stavkjinna på Sandvasslia ca 1944 Aagot Vengstad (Bøgseth) (1897-1945) på Gammelsentralen ca 1920. baksterkurs på Staven Fjøsvasking i Ner-Elda ca 1920
Kokkelaget i Risbergstu Ole og Kristianna Sliper med datteren Olga, Sliperplassen. Marie Lovise og Johannes Saltvik hesjer Bjarne,Gabrielle Myller, Olav Johan og Brynjar
Fra Namdalseid Meieri 1921 Slåttonn hos Marius Alte, Oksdøla ca 1920 Namdalseid planteskole 1941.  Fv Sigrun Berre Fjesme og Secilie Buvarp prikler granplanter Arvid Sve og hans mor Josefine kjører inn høy med hesten
Jette Evensen med melkebøtta ved Buviksetran ca 1920 Misjonsmøte i Sjøåsen Storbakken seter- geitmelking ved Geitberget ca 1939 Svanhild og Helga Sæther
Kaledugnad på Sør Setter Melkespannkjøring - Heimlaug Hallås kjører melka til Namdalseid meieri med hest og vogn i 1946. (N161) Kjøkkenpersonale ved Gudrun og Håkon Bekkaviks bryllup 1 Karen Langøren (1881-1961) med stavkjinn  på Sandvasslisetran i 1933
Matkurs i krisetider- 1941- på Morka Kaling Flyttedag til Hemnafjellsetran fra Morka i 1940 Signe Staven i broderiforretninga si i Trondheim.
1 2 >>