Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Voksen > Arbeid

VOKSEN, ARBEID (25-67 år)

Namdalseid meieri

Av Siv Randi Kolstad

I 1958 var Namdalseid meieri 70 år, og i den forbindelse skrev Johan By en jubileumsberetning. Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av den beretningen, og beretningen finnes på Namdalseid folkebibliotek.

Det første meieriet i Nord-Trøndelag kom i 1861 på Mo ved Levanger. I 1880-åra kom Namdalseidets Forbrugsforening i gang med butikk på Holien, og da det ble snakk om meieridrift i bygda var det naturlig å legge meieriet i nærheten av butikken. Dette ble også sett på som rettferdig fordi det lå midt i bygda slik at veilengden til leverandørene i ytterkantene ble mest mulig lik. Den første hele måneden det ble levert melk til meieriet, var i oktober 1888. Da ble det levert 8732 liter melk, og betalinga var 8 øre per liter.

I årene 1901-1914 ble det drevet geitmelkmeieri på Skatland, og her leverte bøndene fra Fjellbygda ned til Lingsbrenna melk.

Meieridriften hadde noen gode år til å begynne med, men mot slutten av århundret var det dårlige år i jordbruket. Da ble det levert lite melk, og i 1895 kunne meieriet bare betale 5 øre per liter for melka. På starten av 1900-tallet ble forholdene bedre igjen, og i 1909 ble meieriet innmeldt i Nordre Trondhjems Amts Meieriforening.

I 1910 ble det bestemt at betalinga for melka skulle variere med fettinnholdet, og igjen var prisen på ca 8 øre per kilo. Det ble opprettet tilsynsnemnd for fjøsstellet i 1900 som skulle se på rensligheten i fjøsene, og det sies at dette merktes godt på melkekvaliteten i 1910. Etter dette steg prisene på melk, og i 1917 betalte meieriet 24 øre per kilo melk. I jula 1917 brant meieriet ned til grunnen for første gang. Det måtte bygges opp et nytt meieri, og allerede i 1919 var dette klart til å ta imot melk. Etter dette, på 1920- og 1930- tallet, gjennomgikk meieriet en rekke moderniseringer, og meieriet hadde jevnt over gode år.

I 1940 ble det igjen dramatikk rundt meieriet, noe du kan lese mer om i artikkelen ”Flyangrepet på Namdalseid tirsdag 30.april 1940”. Meieriet ble bombet av tyske fly, og igjen brant det ned til grunnen. Nå ble det bestemt at meieriet skulle bygges i stein, grunnflaten skulle være på 14x27 meter i en høyde med kjeller under det hele. Ett år etter sto meieriet klart.

Namdalseid meieri var det første i landet som begynte å produsere tilsitterost, og i 1955 fikk meieriet godt rykte for denen osten.

Beretningen om meieriet slutter i 1958. Det året tok meieriet imot en melkemengde på 1 903 554 kg, lagde 28 500 kg smør, 155 000 kg tilsitterost, 8 500 kg helfeit og 17 700 kg halvfeit mysost.

  forrige < > neste

BILDEINDEX, ARBEID
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Arbeid».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Ingebjørg Berre, Hilma Hågensen og Anna Hamstad skraper gryta på Finnvolden ca 1942 Solveig og Rakel Sverkmo ved komfyren, da strømmen kom til Sagtun i 1963 Signe Staven med hestene Dagny Alte bærer vatn til fjøs og stue med sinkbøtte og bøltre 1950-åra, Oksdøla
Henriette Lingen med stavkjinna på Sandvasslia ca 1944 Aagot Vengstad (Bøgseth) (1897-1945) på Gammelsentralen ca 1920. baksterkurs på Staven Fjøsvasking i Ner-Elda ca 1920
Kokkelaget i Risbergstu Ole og Kristianna Sliper med datteren Olga, Sliperplassen. Marie Lovise og Johannes Saltvik hesjer Bjarne,Gabrielle Myller, Olav Johan og Brynjar
Fra Namdalseid Meieri 1921 Slåttonn hos Marius Alte, Oksdøla ca 1920 Namdalseid planteskole 1941.  Fv Sigrun Berre Fjesme og Secilie Buvarp prikler granplanter Arvid Sve og hans mor Josefine kjører inn høy med hesten
Jette Evensen med melkebøtta ved Buviksetran ca 1920 Misjonsmøte i Sjøåsen Storbakken seter- geitmelking ved Geitberget ca 1939 Svanhild og Helga Sæther
Kaledugnad på Sør Setter Melkespannkjøring - Heimlaug Hallås kjører melka til Namdalseid meieri med hest og vogn i 1946. (N161) Kjøkkenpersonale ved Gudrun og Håkon Bekkaviks bryllup 1 Karen Langøren (1881-1961) med stavkjinn  på Sandvasslisetran i 1933
Matkurs i krisetider- 1941- på Morka Kaling Flyttedag til Hemnafjellsetran fra Morka i 1940 Signe Staven i broderiforretninga si i Trondheim.
1 2 >>