Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Voksen > Arbeid

VOKSEN, ARBEID (25-67 år)

Anne, en husmorvikar fra Namdalseid

Av Siv Randi Kolstad

En del kvinner hadde lønnsarbeid utenfor hjemmet slik denne kvinnen på telefonsentralen. Ofte var det slik at kvinnene da jobbet med tradisjonelt kvinnearbeid, som f.eks kokka i skogen som hadde ansvar for mat og hus til arbeidslaget i skogen, eller husmorvikaren som tok over omsorgsarbeidet og husarbeidet når husmora var syk eller fraværende på annen måte. Her skal vi få høre historien til en husmorvikar fra Namdalseid. Artikkelen har tidligere stått på trykk i nettavisa Hulder Bulder:

I 1946 fikk Norges Husmorforbund en leder som både forsto å utnytte bølgen av sympati for husmødrenes sak og som hadde en sikker fot i kvinnesaksidèene. Alette Engelhardt ble formann fra 1946 til 1959. Like før krigen hadde forbundet 30 000 medlemmer. I 1956 var det 65 000 medlemmer. Rikstrygdeverket ga støtte til Norges Husmorforbund til å ansette husmorvikarer. Hjemmeværende døtre og familietanter fantes ikke mer.” Husmoren i hjemmet hadde en større arbeidsbyrde enn før. I 1930 hadde 68% av alle norske hjem en eller annen form for fast hjelp. I 1946 hadde bare 37% slik hjelp, og i 1960 hadde tallet sunket til 16%. Husmorvikarene ble den første store lettelsen – i Trønder-Avisas nettutgave 16/3-2000 kan vi lese at fire kvinneorganisasjoner i 1947 betegnet husmorvikarsaken som “eit av dei større sosiale saka som er oppe i tida.

Anne, en husmorvikar fra Namdalseid (Anne er ikke kvinnas egentlige navn)


En kvinne fra Namdalseid, Anne, som har jobbet som husmorvikar i 30 år, forteller at jobben var fin, men også slitsom. For å bli husmorvikar gikk Anne på Husmorvikarskolen på Levanger i litt over ½ år. Namdalseid hadde èn kommunal husmorvikar, og èn gjennom sanitetsforeninga. Husmorvikaren dekket hele Namdalseid kommune, dvs. også Statland, og hvis hun skulle dit måtte hun ofte starte i ½ 6-tida på morgenen. En gang var Anne hos en familie på Statland en hel måned, da mora fikk svangerskapsforgiftning. Dette var lenge, som regel var hun fra noen dager og opp til to uker hos hver familie, men hun var alltid bare hos èn familie hver dag.

Anne begynte som husmorvikar på slutten av 50-tallet. Da hadde hun selv en sønn på ett år som hennes mor passa mens hun var på arbeid. En vanlig arbeidsdag varte fra klokka 8 på morgenen til 18.30. Hun hadde fri èn ettermiddag i uka, men måtte jobbe på lørdagene. Først mot slutten av 60-tallet ble arbeidstidene endret. Da slutta hun klokka 17.00, og hadde fri på lørdagene.

Husmorvikaren kom inn for å hjelpe familien når mor måtte på sykehus eller ble sengeliggende heime, og ved fødsler. Ved akutte tilfeller kunne det være tøft å gå inn i et hus og selv være nødt til å ta seg til rette. Ikke minst i forhold til små barn kunne dette være vanskelig. Det ble mye trøsting, og noen var veldig skeptiske når Anne først kom dit. Dersom barselkvinna var dårlig etter fødselen, var også spedbarnsstell husmorvikarens oppgave, men som regel tok mor seg av dette mens husmorvikaren gjorde husarbeid og passet større barn.

Husmorvikaren tok seg av alle husmoras oppgaver. Til jul var det baking, og det var vanlig å være med på slaktinga rundt om på gårdene. Anne husket spesielt en gang hun kom til en gård hvor de hadde slakta både sau, okse og gris, og så hadde husmora blitt syk på natta. Da måtte hun ta ansvaret for alt arbeidet med slaktene, og “da var det å bruke alt en hadde lært av ho mor!”

Da Anne starta som husmorvikar, hadde hun ikke førerkort, men sykla rundt i kommunen. Det kunne være tildels lange avstander, men heldigvis gikk det buss til Statland. Anne kjørte opp allerede i 1966, og da var det ikke mange kvinner som hadde førerkort på Namdalseid. Bilen letta arbeidet betraktelig.

Husmorvikarene hadde dårlig lønn. Anne husker hun hadde 150 kr/mnd i starten, og at det økte til det dobbelte etter ei stund. Da hun slutta etter 30 år i tjenesten, var hun på samme lønnstrinn som hjelpepleierne.

I den siste perioden var husmorvikarene på Namdalseid under hjemmesykepleien, noe som medførte at det ble mer hjelp til de eldre, og mindre til småbarnsmødrene. Da husmorvikaren forsvant, var det mange her som mente ordninga ville komme tilbake igjen. Anne forteller at: “Selv om far nå har muligheten til å være heime fra arbeid når mor er syk, tror jeg det ville vært behov for husmorvikaren også nå. Spesielt for innflyttere som kanskje ikke har familie i nærheten, og for aleneforsørgere.
______________
Noen kommuner har fremdeles husmorvikarer, men dette er ikke en lovpålagt tjeneste og det finnes ikke noe nasjonalt regelverk for ordningen. Til tross for viktige framskritt som fars rett til fødselspermisjon og rett på sykefravær ved barns og barnepassers sykdom, er det i vårt samfunn med flere eneforsørgere mange som stiller svakt i akutte situasjoner. Kanskje hadde det nå, enda mer enn før, vært behov for vikarordninger i en eller annen form?

  forrige < > neste

BILDEINDEX, ARBEID
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Arbeid».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Ingebjørg Berre, Hilma Hågensen og Anna Hamstad skraper gryta på Finnvolden ca 1942 Solveig og Rakel Sverkmo ved komfyren, da strømmen kom til Sagtun i 1963 Signe Staven med hestene Dagny Alte bærer vatn til fjøs og stue med sinkbøtte og bøltre 1950-åra, Oksdøla
Henriette Lingen med stavkjinna på Sandvasslia ca 1944 Aagot Vengstad (Bøgseth) (1897-1945) på Gammelsentralen ca 1920. baksterkurs på Staven Fjøsvasking i Ner-Elda ca 1920
Kokkelaget i Risbergstu Ole og Kristianna Sliper med datteren Olga, Sliperplassen. Marie Lovise og Johannes Saltvik hesjer Bjarne,Gabrielle Myller, Olav Johan og Brynjar
Fra Namdalseid Meieri 1921 Slåttonn hos Marius Alte, Oksdøla ca 1920 Namdalseid planteskole 1941.  Fv Sigrun Berre Fjesme og Secilie Buvarp prikler granplanter Arvid Sve og hans mor Josefine kjører inn høy med hesten
Jette Evensen med melkebøtta ved Buviksetran ca 1920 Misjonsmøte i Sjøåsen Storbakken seter- geitmelking ved Geitberget ca 1939 Svanhild og Helga Sæther
Kaledugnad på Sør Setter Melkespannkjøring - Heimlaug Hallås kjører melka til Namdalseid meieri med hest og vogn i 1946. (N161) Kjøkkenpersonale ved Gudrun og Håkon Bekkaviks bryllup 1 Karen Langøren (1881-1961) med stavkjinn  på Sandvasslisetran i 1933
Matkurs i krisetider- 1941- på Morka Kaling Flyttedag til Hemnafjellsetran fra Morka i 1940 Signe Staven i broderiforretninga si i Trondheim.
1 2 >>