Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Ungdom > Pubertet

UNGDOM, PUBERTET (15-25 år)

Tabu omkring fruktbarhet og fødsel

Av Siv Randi Kolstad

Tema som fruktbarhet, befruktning og fødsel var lenge tabubelagte tema. Vi skal her se to ulike fortellinger rundt dette temaet, en minneberetning og en beretning hentet fra skjønnlitteraturen.

”Jeg er født i 1927, og da jeg var lita var det mange deler av livet som ble holdt hemmelig og skjult for oss ungene. Blant annet det med fødsel. De voksne fortalte at jordmora hadde med seg babyen i jordmorkofferten. Andre fortalte at barna kom med storken, og det til tross for at storken slett ikke er noen vanlig fugl her i landet.

Jeg har selv tre barn. Først to gutter som ble født veldig tett, bare med ett og et halvt år mellom. Så, da jeg skulle ha nummer tre, fortalte jeg guttene mine at jeg hadde en liten baby i magen, og de snakket med og om babyen der inne og kalte den for ”søsterbror”. Dette var så seint som i 1958, men enda da syntes folk at dette var drøyt å snakke med barna om. Både svigermor og jordmora i bygda var sjokkert over at guttene mine visste dette, men ungene så jo hvordan jeg vokste og forandret meg så jeg syntes det var riktig å gi dem en forklaring. Det er jo også en helt naturlig del av livet.

Da jeg var lita, fikk ikke vi ungene være med i fjøset og se på når lamungene ble født. Det var strengt forbudt. Jeg husker at jeg og ei venninne sneik oss inn i fjøset og så gjennom dørsprekka, men hvis mor hadde oppdaga oss ville hun blitt sint. Mine unger fikk være med på dette, og de så flere deler av gårdsdrifta som noen unger ble skjermet for, nemlig at dyra parret seg. Jeg huskeren gang vi hadde besøk fra Oslo, og de hadde en sønn som var eldre enn mine gutter, sikkert 10-11 år. Guttene var ute å lekte, og da kom naboen vår med ei ku som skulle til oksen som vi hadde. Gutten fra Oslo kom skrekkslagen inn og fortalte sin mor hva han hadde sett, om oksen som hadde hoppet på ryggen til kua, og mora ble nokså ille berørt og sint på meg fordi jeg ikke hadde fått ungene unna når noe slikt skulle skje. Men for mine unger var alt livet på gården naturlig, og de slapp jo samtidig å lure på hvordan ting hang sammen og hvordan ting foregikk.” (Samtale med kvinne født 1927, Namdalseid februar 2007).

Eksempel fra samme temaet i skjønnlitteraturen:

Fra Anne Karin Elstad, Hjem (Aschehoug 2006) side 129-133

”Senhøsten var også en tid for erotikk i fjøset. Væren, eller bekren som vi kalte den, og som ellers sto alene i en binge, ble flyttet inn til søyene. Det skjedde merkelige ting i sauefjøset, og vi forsto så mye at ingen måtte se oss når vi gikk dit og smugtittet. Det var helst Gudrun og jeg som gjorde dette, sammen, og vi visste at denne kikkingen var forbudt. (...)
- Koffor gjer dem det? spurte jeg Gudrun en dag. Jeg turde ikke spørre de voksne fordi jeg forsto at dette var noe en ikke snakket om (...)
- Vet du ikkje det, da? sa Gudrun. – Bekrin laga lam når’n rir på sau’n, oksin laga kalv, hingsten laga fållonga, og hanin laga kjuklinga.
Var dette sant, var det slik det var?
- Men kjuklingan kjem da ut frå eggjet, dem? protesterte jeg.
- Ja, men uten at hanin fer på hønån, bli det ikkje kjuklinga, da bli det berre alminnelege egg. (...)

En kald novemberdag satt Gudrun og jeg ved kjøkkenbordet vårt og tegnet. (...) Det hadde vært uro i fjøset hele formiddagen, nå kom hun (mor) inn og sa at Tyra var øksen, de måtte ta ut oksen. Far formante oss å holde oss vekk fra tunet til det hele var over.
- No sett de her og tegne og e snille tause, sa han. Så gikk de ut, (...)
De var ikke før ute av døren, før Gudrun sa: - Vi spring oppå loftet og kike.

Fra Arnljots rom hadde vi oversikt over hele tunet. (...) Vi prøvde å skjule oss bak gardinene slik at de voksne ikke skulle få øye på oss. Mor sto i tunet og ventet, onkel Ingvar kom leiende ut med Tyra som så vill ut i øynene, nesten bare det hvite syntes. Han sto og holdt Tyra fast i båndet, mens mor hjalp ham. Fra fjøset hørtes ville raut fra de andre kyrne. Det digre oksehodet syntes å fylle hele døråpningen. Oksen sto stille et øyeblikk, brølte ikke, prustet bare, løftet hodet med den vrengte overleppen. I den kalde luften sto den dampende pusten dens som hvite søyler fra neseborene og fra munnen som drev av hvitt skum. Så styrtet det store dyret ut i tunet med far på slep. (...) Oksen løp i ring på tunet med far etter til den tverrstanset, nå hadde den fått øye på Tyra som sto og skalv i båndet. Langsomt, med hevet hode nærmet han seg kua, snuste på den og slikket den bak, vrengte overleppen, og under magen på den så vi den lange, lyserøde tissen, så kastet den seg opp på kua. (...) Stakkars Tyra, bena ga nesten etter under vekten av den digre oksen. Det var første gang jeg så det, og det var det nifseste jeg noen gang hadde sett. (...)

Under det som skjedde sa vi ikke et ord til hverandre, vi turde nesten ikke se på hverandre, men pilte ned til kjøkkenbordet, der satt vi pent og tegnet da de voksne kom inn.
- Og de to ha sete her og tegna, hele tida? sa mor.
- Ja, hele tia, sa Gudrun, men hun var rød i ansiktet, og jeg merket at mor så på oss.
(...)
- Det gikk bra det her, sa far da vi satt ved nonsbordet denne begivenhetsrike dagen, mens scenen fra tunet danset inne i hodet mitt.
- kjem det kalv i morgo no da? sa jeg.
- Ka du seie? sa mor. – Det e inga ku så ska kalv no, den her tia på året.
- Men æ trudd at når oksin...
Da lo de, alle de voksne, lo og lo, og Arnljot geipte til meg. Rød og forkommen, sank jeg sammen over maten, jeg hadde dummet meg ut, igjen.
Mor prøvde å trøste meg. Kalven må først vokse seg stor i maven til Tyra før den blir født, og det tar mange måneder, sa hun. Kanskje den kalven kan bli kalven din? Det hjalp ingen ting, det var alltid jeg som dummet meg ut, bare meg de lo av alltid var det slik.”

  forrige < > neste

BILDEINDEX, PUBERTET
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Pubertet».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Forelskelse 11 av de 12 barna til Margrethe og sokneprest Johannes Aanderaa Vevkurs på Meierisalen 1933. Lærer Aasta Aune Ut på tur 1944, på Rognhaug