Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > barndom > Arbeid

BARNDOM, ARBEID (0-15 år)

Barnearbeid

Av Siv Randi Kolstad

Når det gjelder barnearbeid i jordbruket, er sosialisering gjennom arbeid viktig. Det betyr at gjennom å delta i arbeidet fikk barna opplæring i de oppgavene som de ville få som voksne. Siden arbeidet for kvinner og menn var forskjellig, var også det arbeidet jenter og gutter fikk opplæring i fra de var små forskjellig.

Til minnesamlinga "I manns minne" forteller en kvinnelig informant fra Namdalseid at hun hjalp til allerede før hun begynte på skolen. På vinterstid hjalp hun mora i fjøset både morgen og ettermiddag, og hun kardet ull på kveldstid. På våren var hun med på potetsetting, og på sommeren var gjeting sentralt arbeid. På sommeren var hun gjeter på setra. Det ble slått gress på myrene på høsten. Dette gresset ble satt i stakker, og på vinteren var hun med faren og kjørte høyet hjem. Andre eksempel på jentearbeid var å passe småsøsken, spinne, strikke og bøte klær, lage mat osv, mens guttene ble opplært til tradisjonelt mannsarbeid.

Både husmanns- og bondebarn arbeidet, og barnas deltakelse i arbeidet både ute og inne ble sett på som nødvendig økonomisk. Den største forskjellen mellom bonde- og husmannsbarna var at mange av husmannsbarna måtte arbeide borte og bo borte fra foreldrene sine fra de var ganske små. Dette var vanlig også på Namdalseid. På Namdalseid arbeidet bondens barn helst hos foreldrene på gården eller hos slektninger. Slik fikk de mer kontakt med foreldrene sine gjennom oppveksten enn det husmannsbarna fikk.

For mange barn var hjemmet den viktigste arbeidsplassen. Dersom familiefaren var fraværende på grunn av attåtnæring, falt alt arbeidet på plassen på de hjemmeværende barna og deres mor.

På husmannsplassen hjalp barna til både inne og ute. Arbeidsoppgavene var mange og varierte, som onnearbeid, lauvsanking og sanking av tang til fôr, fôring av dyra, vedbæring, pass av småsøsken, matlaging osv. Ei kvinne forteller at hun var med på å bryte kvister av rogn og older som de bandt sammen og tørka. Dette ble brukt til sauefôr. Jentene fikk opplæring i og måtte hjelpe til med karding, spinning, veving og strikking. Strikkinga var et arbeid som kunne taes med over alt, og både kvinnene og jentene strikket gjerne enten de satt eller gikk.

  forrige < > neste

BILDEINDEX, ARBEID
Her finner du en oversikt over alle bildene knyttet til kategorien «Arbeid».

Få oversikt over alle bildene på kvinnespor.

Rømt gris fristes med godsaker, Kolstad 1941 Høykjøring med kjøreokse i Hjertvika i 1930-åra Gjetere på Mølnåfjellet ca 1920. Harald Einli, Ivar Mølnå, Ottar og Anna Heggdal Olaug Heggdal, Johan Sæther og Karen Sve på Heggdalslia
Arbeidere ved Aasnæs Glasverk 1875 Høykjøring, Tøtdal Skuronn hos Harald Elden på Øver-Elda Astrid Aas f 1928 g Skevik og dattera Marit gir hønene mat.
Nella Solum melker kua ute på Hanemohaugen i 1939. Potetopptaking på Nordgården, Tøtdal hos Helge Mork Potetplukking på Setter 135-1 ca 1941.  Heimtur fra sommerfjøset, Kirsten Aas m fl på.
Hjørdis og Ivar Berre  m fl med trillebår og hest. Slåttonn på Bøgset ca 1927 med Leif Bøgset. Slåttonn på Bøgset 144-2 med store og små. Magne Elden og to gutter i nepeåkeren på Kolstad