Startsiden Barndom Ungdom Voksen Alderdom Bilder Artikler Nyhetsarkiv Kunnskapsløftet Om Namdalseid Om Kvinnespor Kontakt
Du er her: Startsiden > Om Kvinnespor > Kvinner i læreb.

KVINNESPOR

Kvinneliv i lærebøker

Av Siv Randi Kolstad. (Artikkelen er i hovedsak basert på hovedoppgaven Kvinneliv i lærebøker av Sissel Annette Marthinsen)

Sissel A. Marthinsen har undersøkt en rekke lærebøker i historie for videregående skole fra perioden 1950 til 1990 med tanke på hvordan kvinner og kvinneliv har blitt framstilt.

Marthinsen har funnet at kvinneliv behandles ulikt i de ulike historiske periodene mer enn i de ulike historiebøkene. For førhistorisk tid finner hun at kildematerialet som er lagt til grunn er av en annen type enn for historisk tid, og dette har gitt seg utslag i fokus på menneskers levevis og sosialhistorie; historien til vanlige mennesker. Her har også kvinnenen livssituasjon kommet til syne, og leseren møter kvinnen i den private sfære. Dette fokuset er mer tydelig i nyere historiebøker enn i eldre, men den sosialhistoriske dimensjonen er uansett mye mer tydelig når forhistorien presenteres enn i presentasjonen av andre historiske perioder.

For de resterende historiske periodene er lærebøkenes grunnleggende strukturelle oppbygning basert på politisk historie, og vi møter kvinnene i den offentlige sfære.

I framstillingen av middelalderen rettes fokuset mot enkeltkvinner i historien i den offentlige sfære, mens beskrivelsene av kvinners livssituasjon forsvinner. Kvinnene presenteres på to ulike måter: den første i en passiv rolle i forhold til sin mann, far eller sønn, hvor kvinnen selv ikke skildres, men presenteres som mor, elskerinne eller datter. Den andre måten kvinner presenteres på er som enkeltpersoner som fremheves i forbindelse med politiske hendelser. I de nyeste bøkene, særlig de fra 80-tallet, finner vi også en del stoff med sosiale og kulturelle vinklinger, men ikke som helhetlig tekst, men som små tilleggsopplysninger. Likevel er dette en markant endring fra lærebøkene på 50- og 60-tallet.

I framstillingen av nyere tids historie finner vi en sterk vektlegging av kvinners kamp for stemmerett, altså for kvinners plass i den offentlige sfære. I lærebøkene fra 1970- og 80- tallet utdypes skildringen av kvinner i den offentlige sfære ved at kvinnenes yrkesaktivitet beskrives.

Til tross for at kvinner er mer synlige i lærebøker fra 70- og 80-tallet, har det ikke ført til noen helhetlig integrasjon av kvinnehistorie i lærebøkene, til tross for at de nye læreplanene på 70-tallet la føringer som skulle ledet mot en mer sosialhistorisk framstilling.

Marthinsens hovedoppgave viser at kvinneliv har vært et forsømt felt i etterkrigstidas historiebøker, til tross for at dette etter hvert har blitt et viktig felt i læreplaner og retningslinjer forøvrig. Kvinnehistorisk forskning var i fokus på 1970- og 80-tallet, og dette burde vært avspeilet i datidens historiebøker.

Formingen av en kjønnsidentitet er en kulturell prosess som kan skapes og endres i nær tilknytning til impulser, endringer og påvirkning i samfunnet. Skolen spiller en viktig rolle i denne prosessen, og følgelig påvirker innholdet i historielærebøkene identitetsdannelsen. I dette perspektivet blir kvinne- og kjønnshistorie en del av vår kulturforståelse, og det er viktig at elevene tidlig lærer å forstå at begge kjønn har en historie. Ubevisst eller bevisst nedtoning av kjønnsdimensjonen i historieframstillingen kan føre til et tomrom i elevenes bevissthetsdannelse.

Den nye læreplanen, Kunnskapsløftet, beståt av tre ulike deler: Læreplanens generelle del, Læringsplakaten, og fagplanene i de ulike fagene. I læreplanens generelle del presenteres sju mennesketyper, hvor nr 1 er Det meningssøkende menneske: "Oppfostringen skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser." Kvinnespor vil være et bidrag til at dette punktet kan nås.

Se mer om hvordan Kvinnespor er knyttet til Kunnskapsløftet i artikkelen "Kvinnespor og Kunnskapsløftet".